Guide til valg av solcellepaneler: Hvordan maksimere effekten

Innledning:

Solcelleteknologi har utviklet seg til å bli en monumental innovasjon i sektoren for fornybar energi, og tilbyr viktige løsninger for å redusere karbonutslipp og øke bærekraften i energisektoren. I solenergisystemer spiller solcellepanelene (også kalt solcellemoduler) en avgjørende rolle for hvor mye energi som produseres. Derfor er det avgjørende å velge riktig solcellepanel for å sikre optimal systemytelse.

Denne artikkelen tar for seg de ulike faktorene som påvirker energiproduksjonen fra solcellepaneler. Ved å forstå disse nøkkelelementene fullt ut, vil du være bedre rustet til å planlegge og designe solcellesystemet ditt slik at det dekker energibehovet ditt og samtidig øker effektiviteten i den bærekraftige energiproduksjonen.

Viktige faktorer som påvirker modulbasert kraftproduksjon:

Solcellemodulens driftsstrøm og temperatur

Solcellemodulens temperaturkoeffisient

Solcellemodulens spektrale respons

Solcellemodulens ytelse i svakt lys

Nedbrytning av solcellemoduler

Installasjon og tilbehør

Eksterne miljøfaktorer

Når driftsstrømmen i en solcellemodul er høyere, fører det vanligvis til en økning i modulens driftstemperatur. Dette skyldes at strømstyrken henger sammen med varmeutviklingen i modulen på grunn av den interne motstanden, og høyere strømstyrke fører til større varmetap.

Varmetap fører til at temperaturen i solcellemodulen øker. Ved høyere temperaturer reduseres elektronstrømmen, noe som reduserer spenningen og dermed solcellemodulens virkningsgrad.

For å studere forholdet mellom ulike modulers elproduksjonsytelse og driftstemperaturer gjennomførte JinkoSolar, i samarbeid med TUV Nord, et utendørs empirisk prosjekt ved Yinchuan National Photovoltaic Experimental Base i februar 2021. Driftstemperaturen for modulene med ultrahøy strømstyrke (18A) var i gjennomsnitt ca. 1,8 °C høyere enn for 182-modulene (13,5A), med maksimale temperaturforskjeller på rundt 5 °C. Dette skyldes først og fremst at den høye driftsstrømmen i modulene fører til en betydelig økning i varmetapet på overflaten av solcellene og loddebåndene, noe som bidrar til å øke modulens driftstemperatur. Det er velkjent at solcellemodulenes utgangseffekt avtar med økende temperatur. Når temperaturen i PERC-moduler for eksempel overstiger den nominelle driftstemperaturen, reduseres effekten med ca. 0,35 % for hver grad Celsius temperaturen øker. Når man tar hensyn til en kombinasjon av faktorer, viser de empiriske resultatene at 182-modulene oppnår en strømproduksjon på én watt som er ca. 1,8 % høyere enn for ultrahøystrømsmoduler. Maysuns Twisun-moduler med svart ramme har fordelen av lav strømstyrke (9A) og høy effekt, noe som gir bedre resultater ved høye temperaturer fordi den lave strømstyrken bidrar til å redusere driftstemperaturen, redusere varmetapet og forbedre moduleffektiviteten.

Følgende bilder viser en sammenligning av driftstemperaturer mellom ultrahøystrømsmodulene (18A) og 182-modulene (13,5A).

Arbeidstemperaturdiagram 21. mars

Arbeidstemperaturdiagram 4. mai

Kraftproduksjonskapasiteten på 182 modulwatt er omtrent 1,8 % høyere enn for ultrastore strømmoduler.

De foreløpige dataene fra den empiriske stasjonen viser at det 21. mars og 4. mai ble målt driftstemperaturer for ultrahøystrømsmodulene (18A) og 182-modulene (13,5A). Driftstemperaturene for modulene med ultrahøy strømstyrke var merkbart høyere enn for 182-modulene. En økning i temperaturen fører til en reduksjon i strømproduksjonen. 182-modulene oppnår en strømproduksjon på én watt som er ca. 1,8 % høyere enn ultrahøystrømsmodulene.

Forslag： Forslag

Større strømmoduler kan føre til økt varmetap, noe som fører til at de blir varmere og dermed til et større fall i utgangseffekten. Det er viktig å forbedre kontrollen av varmetapet i solcellepanelene. Det kan være en fordel å iverksette kjøletiltak, for eksempel å montere varmespredningsplater under modulene eller heve solcellepanelene fra bakken for å forbedre ventilasjonen.

Når du velger vekselretter og solcellepanel, er det dessuten viktig å sikre at panelets Maximum Power Point Current (ofte forkortet MPP-strøm) ikke overskrider vekselretterens Maximum Power Point Tracking (eller MPPT) maksimale inngangsstrøm. Vekselretterens MPPT-krets må nemlig effektivt følge solcellepanelets MPP for å maksimere energikonverteringseffektiviteten. Hvis MPPT-kretsen til en vekselretter for eksempel er beregnet til 12,5 A og panelets MPP-strøm er 13,5 A, vil ikke modulen være kompatibel med vekselretteren.

Temperaturkoeffisienten til solcellemoduler er en viktig ytelsesparameter som indikerer variasjonen i solcellepanelers ytelse under ulike temperaturer. Solcellemodulenes nominelle effekt bestemmes under standard testbetingelser (STC). Hvis den faktiske driftstemperaturen under drift overstiger den nominelle arbeidstemperaturen, vil utgangseffekten reduseres. Dette skyldes at modulens fotovoltaiske konverteringseffektivitet reduseres når temperaturen stiger. Hvis effekttemperaturkoeffisienten for eksempel er -0,34 %/°C, vil modulens utgangseffekt reduseres med 0,34 % for hver 1 °C økning over nominell driftstemperatur.

I tillegg påvirker temperatursvingninger også solcellemodulenes langsiktige stabilitet og levetid. Høye temperaturer kan føre til materialtretthet i modulene, noe som reduserer levetiden. Moduler med lavere temperaturkoeffisient har vanligvis lengre levetid. I ekstreme tilfeller kan overoppheting av solcellemoduler utgjøre en sikkerhetsrisiko og til og med føre til brann.

Ifølge tabelldataene er temperaturkoeffisienten for Maysuns IBC-moduler -0,29 %/℃. Det betyr at for hver 1 ℃ økning i IBC-modulens arbeidstemperatur, reduseres effekten med 0,29 %. På den annen side har PERC-moduler en temperaturkoeffisient på -0,34 %/°C. Dette betyr at for hver 1 °C økning i PERC-modulens arbeidstemperatur synker effekten med 0,34 %. I miljøer med høy temperatur, der modulens driftstemperatur kan nå 85 °C, har PERC-modulens effekt falt betydelig til 79,6 %, mens IBC-modulen fortsatt kan opprettholde en effekt på 82,6 %.

Forslag:

I varmere strøk eller med tanke på sikkerheten under høye temperaturer er det derfor lurt å velge moduler med lavere temperaturkoeffisient. IBC-solcellepaneler (Interdigitated Back Contact), med sin lavere temperaturkoeffisient (0,29 %/°C), har en klar fordel i områder med høye temperaturer.

Solceller utnytter den fotoelektriske effekten til å konvertere sollys direkte til elektrisitet. Solcellenes spektrale respons avgrenser det lysspekteret de kan reagere effektivt på. I dag er de fleste solcellene på markedet silisiumbaserte, og de reagerer først og fremst på det synlige spekteret og en del av den infrarøde strålingen. Derimot reagerer de relativt svakt på ultrafiolett og en betydelig del av det infrarøde spekteret.

Bildet viser et typisk solstrålingsspektrum sammen med den spektrale responsen til en silisiumsolcelle. Det er viktig å forstå at denne spektralresponsen, eller spektralfølsomheten, definerer det strålingsområdet der cellen fungerer mest effektivt. Dette har stor betydning for effektiviteten under ulike strålingsforhold. Disse cellene reagerer først og fremst på det synlige spekteret og det nærinfrarøde.

Dykk ned i de spektrale responsegenskapene til en typisk silisiumbasert solcelle:

Respons på synlig lys: Silisiumbaserte solceller reagerer godt på synlig lys, hovedsakelig konsentrert innenfor bølgelengdeområdet 400-700 nm. Innenfor dette spekteret kan energien fra lyset stimulere valenselektronene i silisiumatomene, slik at de går over i ledningsbåndet og danner elektron-hull-par og dermed produserer strøm.

Kortbølget infrarød respons: Disse cellene reagerer til en viss grad på kortere bølgelengder av infrarødt lys, hovedsakelig konsentrert mellom 800-1100 nm. Lys innenfor dette spekteret kan få elektronene i silisiumatomene til å gå over i ledningsbåndet, noe som øker strømstyrken.

Respons på ultrafiolett lys: Silisiumbaserte solceller reagerer relativt svakt på ultrafiolett lys, hovedsakelig innenfor bølgelengdespekteret 200-400 nm. Energien fra denne delen av spekteret er for liten til å stimulere valenselektronene i silisiumatomene til ledningsbåndet, noe som resulterer i minimal strømgenerering.

Infrarød respons ved lange bølgelengder: Responsen på den langbølgede delen av det infrarøde spekteret er også begrenset, først og fremst mellom 1100-1200 nm. Energien i dette spekteret er for lav til å generere tilstrekkelig strøm.

For en og samme solcellemodul kan energiproduksjonen variere betydelig mellom regioner med store forskjeller i lysspekteret. Monokrystallinske silisiumsolceller har en bedre kvantevirkningsgrad enn polykrystallinske silisiumceller, spesielt i området 310-550 nm. I dette området kan kvantevirkningsgraden til monokrystallinske silisiumceller til og med overgå kvantevirkningsgraden til polykrystallinske celler med over 20 %, noe som gir høyere strømproduksjon.

Forslag:

Før man går i gang med å bygge et solkraftverk, er det lurt å velge moduler med en bredere spektralrespons basert på de dominerende innstrålingsområdene i området. Sammenlignet med andre teknologimoduler har IBC-moduler en bred spektralrespons og kan fange opp solstråling fra ultrafiolett til synlig lys og opp til det nærinfrarøde spekteret, omtrent mellom 300 nm og 1200 nm. Dette store spekteret sikrer at IBC-modulene fungerer svært godt under ulike belysningsforhold, inkludert scenarier med lite lys og diffust lys.

Begrepet "svak lyseffekt" i forbindelse med solcellepaneler refererer til deres ytelse og energiproduksjon ved svak belysning. Dette observeres ofte tidlig om morgenen, sent på kvelden, på overskyede dager eller når en del av panelene ligger i skyggen. Den svake lyseffekten har stor betydning for solcellesystemets samlede ytelse og energiproduksjon.

Når lyset er svakt, betyr den reduserte intensiteten at elektronene i solcellepanelene beveger seg langsommere, noe som fører til lavere strømproduksjon og en betydelig nedgang i panelenes energiproduksjon. Samtidig tar det lengre tid før solcellemodulene oppnår driftsspenningen som kreves av vekselretterne, noe som reduserer det effektive antall timer et solcelleanlegg produserer strøm i løpet av en dag.

Forslag:

For å motvirke dette er det lurt å velge solcellemoduler som utmerker seg under dårlige lysforhold, for eksempel IBC-moduler (Interdigitated Back Contact) eller HJT-moduler (Heterojunction). IBC-celler har en unik bakkontaktstruktur som fanger opp diffust lys fra sidene og baksiden, noe som gir en klar fordel når lysforholdene svinger eller er svake, noe som gjør dem spesielt egnet for områder på høye breddegrader. På den annen side øker HJT-modulene ladningsseparasjon og oppsamlingseffektivitet takket være heterojunction-designet. Dette gjør dem ideelle til å generere effektiv strøm under overskyet himmel eller tidlig om morgenen og sent på kvelden.

Ifølge data fra sertifiseringstestsenteret TUV SUD viser Maysuns IBC-solcellemoduler minimalt sammensatt sentraltap. Under svake lysforhold er det en klar effektivitetsgevinst sammenlignet med PERC-produkter. Ved en innstråling på 200 W/m² har IBC-modulene en relativ effektøkning på 2,01 %. På grunn av IBC-modulenes høye tomgangsspenningsegenskaper når de dessuten raskere opp til vekselretterens driftsspenning tidlig morgen og kveld, noe som effektivt forlenger varigheten av strømproduksjonen.

图7：IBC产品图

+IBC ER EN DEL AV EN NY SERIE AV PRODUKTER.

En moduls nedbrytningsreaksjoner omfatter PID (Potential Induced Degradation), LID (Light Induced Degradation), LeTID (Light and elevated Temperature Induced Degradation), UVID (UV Induced Degradation), aldring og hotspot-effekten. Disse degraderingsreaksjonene er ytelsesforringelsesprosesser som solcellepaneler kan gjennomgå under spesifikke forhold, og som påvirker effekten og systemets ytelse på lang sikt.

(1) PID:

Potential Induced Degradation (PID) refererer til ytelsesforringelse av solcellepaneler under spesifikke spenningsforskjeller. PID oppstår på grunn av utfordringen med å opprettholde en langvarig forsegling på solcellemoduler under bruk, spesielt under vekslende høye temperaturer og fuktighet. Dette kan føre til en betydelig akkumulering av ladning på overflaten av cellen, noe som påvirker passiveringen og fører til redusert effektivitet, med en potensiell halvering av kraftproduksjonen.

Måter å redusere PID-effekten på:

Basert på langvarige eksperimenter har Maysuns produkteksperter oppsummert metoder for å redusere PID. De omfatter først og fremst:

Jording av den negative terminalen på seriekomponenter eller påføring av positiv spenning mellom modulen og jord i løpet av kvelden.

Forbedre levetiden og kvaliteten på EVA-film og optimalisere innkapslingsprosessen.

Modifisering av cellens emitter og SiN antireflekslag.

Maysuns HJT-modul har utmerket anti-PID-ytelse. Det tynne TCO-laget (Transparent Conductive Oxide) har ledende egenskaper som forhindrer ladningspolarisering på overflaten, noe som strukturelt sett forhindrer PID-forringelse.

（2）LID：

LID (Light-Induced Degradation) er en pålitelighetsparameter for solcellemoduler. Den består vanligvis av tre hovedtyper: Lysindusert nedbrytning av bor-oksygenforbindelser (BO-LID), lys- og temperaturindusert nedbrytning (LeTID) og ultrafiolett-indusert overflatepassivering (UVID).

BO-LID (lysforringelse fra bor-oksygenforbindelser): Når vi snakker om LID, refererer vi vanligvis til BO-LID, som anses som den viktigste faktoren for lysforringelse i krystallinske silisiumceller. Så snart solcellemoduler eksponeres for sollys, begynner LID, og i løpet av en kort periode (dager eller uker) kan den nå metning. BO-LID kan løses ved å endre dopingstoffene (for eksempel ved å tilføre gallium) eller forbedre passiveringsteknikkene.

LeTID (Light and Elevated Temperature Induced Degradation): LeTID er et termisk indusert ytelsestap, hovedsakelig knyttet til materialer og defekter i solceller. Under høy temperatur og stråling kan defekter i cellen øke, noe som kan føre til ladningsrekombinasjon og økt motstand, og dermed redusere cellens ytelse. LeTID-effekter kan vanligvis observeres under faktisk bruk av modulen, ikke under laboratorieforhold. For å redusere LeTID-effektene forbedrer produsentene ofte materialvalgene og produksjonsprosessene, gjennomfører termiske stabilitetstester og evaluerer celleytelsen under høye temperaturer for å sikre at modulenes ytelse er konsistent.

UVID (ultrafiolett indusert nedbrytning): UVID refererer til den potensielle ytelsesnedgangen i solcellemoduler ved langvarig eksponering for ultrafiolett stråling. Denne degraderingen er først og fremst knyttet til materialene som brukes i solceller, spesielt fotoelektriske konverteringsmaterialer. Kontinuerlig UV-eksponering kan føre til kjemiske reaksjoner eller oppløsning i cellematerialene, noe som kan føre til redusert ytelse, noe som ofte gir seg utslag i redusert virkningsgrad og effekt. For å motvirke UVID-effekter bruker produsentene vanligvis materialer med høy UV-stabilitet, forbedrer modulens innkapslingsmaterialer for bedre beskyttelse og gjennomfører UV-eksponeringstester for å måle modulens robusthet.

Foreløpig har Maysuns HJT-moduler (Heterojunction Technology) klart å oppnå en LID-effekt. På grunn av HJT-cellesubstratet, som vanligvis er monokrystallinsk silisium av N-type og dopet med fosfor, er det ingen bor-oksygen- og bor-metallkomplekser som finnes i P-type silisium. Dermed er HJT-celler immune mot LID-effekter.

（3） Aldring av solcellemoduler

Solcellemoduler, som er avgjørende for å fange solenergi, er ikke immune mot slitasje fra tid og miljø. Etter hvert som de eldes, kan effektiviteten avta, noe som fører til redusert energiproduksjon. Her beskriver vi de viktigste faktorene som påvirker modulenes levetid:

Gulning av innkapslingsmaterialet: Langvarig UV-eksponering kan føre til at innkapslingen i modulene gulner, noe som påvirker både utseende og lysabsorberingsevne. Dette kan redusere modulens totale konverteringseffektivitet.

Slitasje på bakplaten: Over tid, spesielt ved høye temperaturer og høy luftfuktighet, kan baksidens fuktighetsbestandighet forringes, noe som øker risikoen for hydrolyse av innkapslingsmidlet og cellekorrosjon.

Nedgang i celleytelse: Kontinuerlig drift under krevende forhold kan redusere solcellens effektivitet og effekt på grunn av endringer i materialegenskapene.

Produsentene er klar over disse utfordringene. Maysuns IBC-solcellemoduler leveres for eksempel med 25 års effekt- og produktgaranti. De lover kun 1,5 % lavere virkningsgrad det første året og deretter bare 0,4 % årlig lineær nedgang, noe som sikrer at brukerne oppnår konsistente fordeler gjennom hele modulens levetid.

（4） Hot Spot-effekt

Hot spot-effekten refererer til en potensielt ugunstig situasjon i solcellepaneler der visse celler eller deler av modulen har en tendens til å bli varmere enn andre. Dette kan gå ut over ytelsen og sikkerheten til hele modulen.

Når oppstår hot spot-effekten?

Skyggelegging eller hindring:

Hvis en del av et solcellepanel er skyggelagt eller blokkert, vil disse cellene ikke produsere strøm, men de tilstøtende cellene vil fortsette å fungere. Dette tvinger de skyggelagte cellene til å fungere som en belastning og absorbere varme fra de fungerende nabocellene, noe som kan føre til at de blir for varme.

Uoverensstemmelser i cellene:

Noen ganger kan det være mindre avvik eller ujevnheter mellom solcellene. Dette kan føre til at enkelte celler varmes opp raskere enn de andre, noe som fører til hot spots i de aktuelle områdene.

Implikasjoner av Hot Spot-effekten:

Celleskade:

Hot spots kan degradere eller skade de overopphetede cellene, noe som kan redusere levetiden og ytelsen.

Sikkerhetsproblemer:

Forhøyede temperaturer på grunn av hot spots kan utgjøre en brannfare eller annen sikkerhetsrisiko.

For å redusere hot spot-effekten har Maysun Solar integrert MOS-bypass-brytere i Venusun-panelene i stedet for tradisjonelle bypass-dioder. Disse bryterne reagerer raskere på varierende lysforhold, tilpasser seg raskt og minimerer effekten av skyggelegging på modulenes ytelse.

Maysun Solar introduserer MOS（MOS bypass-bryter）: En innovativ applikasjon for PV-modulskyggeproblemer

Faktorer som har betydning for installasjonsmetoder og tilbehør til solcellesystemet, er blant annet solcellepanelenes helningsvinkel, kombinasjonstap i panelene, kabler, transformatortap, regulatorer og vekselretterens effektivitet.

1. Solcellepanelenes helningsvinkel:

Solcellepanelets helningsvinkel har en direkte sammenheng med hvor mye strøm som produseres. Det dreier seg om vinkelen panelene er montert i på brakettene, noe som påvirker hvordan de mottar sollyset. Den optimale hellingsvinkelen avhenger av stedets breddegrad og systemets spesifikke utforming. De generelle retningslinjene er som følger:

A. Breddegrad 0°-25°: Helningsvinkel er lik breddegrad.

B. Breddegrad 26°-40°: Vippevinkelen er lik breddegrad pluss 5°-10°.

C. Breddegrad 41°-55°: Vippevinkelen er lik breddegrad pluss 10°-15°.

(2) Kombinasjonstap av solcellepaneler:

I et solcelleanlegg kan panelene kobles i serie eller parallelt. Når panelene er seriekoblet, kan det oppstå tap på grunn av strømforskjeller mellom panelene. Ved parallellkobling oppstår det tap på grunn av spenningsforskjeller mellom panelene. Kombinasjonstapene kan komme opp i over 8 %. I tillegg kan uoverensstemmelser i nedbrytningsegenskapene til panelene føre til spennings- og strømmisforhold på lang sikt, noe som reduserer den totale effekten til solcellesystemet.

Forslag:

Når du installerer et solcellesystem, anbefales det derfor å bruke solcellepaneler av samme merke og modell. Dette sikrer at panelene har så like egenskaper som mulig når det gjelder strøm, spenning og degradering. Det kan også installeres isolasjonsdioder i solcellepanelene for å forhindre omvendt strømgjennomgang. Dette kan redusere eventuelle negative konsekvenser for hele solcelleanlegget som følge av skyggelagte eller skadede paneler forårsaket av suboptimalt tilbehør til solcellesystemet.

(3) Kabel- og transformatortap:

En av de viktigste faktorene for å sikre effektiv drift av et solenergisystem er å håndtere linjetap. Med linjetap menes den prosentandelen elektrisk energi som går tapt under overføringen på grunn av ledningsmotstand, kontakter og andre faktorer. Det er et fornuftig mål å holde linjetapet under 5 % for å sikre at systemytelsen ikke blir vesentlig redusert.

Forslag:

For å redusere linjetapene er det lurt å velge ledninger og kabler med god ledningsevne. Kobbertråder er vanligvis å foretrekke på grunn av de gode ledeegenskapene. I tillegg er ledningens tverrsnittsdiameter en viktig faktor. Ledninger med større diameter har lavere motstand, noe som kan bidra til å redusere linjetapet. Det er også viktig å sørge for at kontakter og terminaler er sikkert montert og godt tilkoblet for å redusere motstand og strømtap. I tillegg kan det å minimere kabellengden og ha en effektiv layout også bidra til å redusere linjetapene.

Transformatortap er den energien som går tapt under overføring og distribusjon av elektrisk energi på grunn av transformatorens indre motstand, magnetiske tap og andre faktorer. Disse tapene kan påvirke den endelige leveransen og distribusjonen av produsert elektrisitet.

Forslag:

For å minimere effekten av transformatortap på kraftproduksjonen anbefales det å velge svært effektive transformatorteknologier som reduserer interne tap. Regelmessig vedlikehold og inspeksjoner av transformatorer sikrer optimal ytelse.

(4) Effektivitet for styreenhet og vekselretter:

Vekselrettere, som inneholder induktorer, transformatorer og kraftkomponenter som IGBT-er og MOSFET-er, opplever tap under drift. Typisk har strengomformere en virkningsgrad på 97-98 %, mens sentraliserte omformere har en virkningsgrad på 98 %. Tapene i vekselretterne oppstår i induktorer, transformatorer, strømforsyningsenheter og andre komponenter. Utstyrsfeil som fører til driftsstans i vekselretterne, kan også påvirke kraftproduksjonen. Transformatorvirkningsgraden er vanligvis svært høy, over 99 %, noe som resulterer i nesten ubetydelige energitap. Spenningsfallet i regulatorens lade- og utladningskrets bør ikke overstige 5 % av systemspenningen.

Forslag:

Det er viktig å utføre regelmessig vedlikehold av solcelleanleggets tilbehør for å sikre at regulatorer og vekselrettere fungerer som de skal, og dermed redusere forekomsten av funksjonsfeil.

Miljøfaktorer som solinnstråling, skygge, støv, ekstreme temperaturer, hagl og nedbør kan alle påvirke solcellepanelers ytelse og levetid.

Solinnstråling

Solinnstråling er den primære energikilden for solsystemer. Den varierer avhengig av geografisk beliggenhet, årstid og værforhold. Den geografiske plasseringen bestemmer sollysets vinkel og varighet, mens årstider og værforhold påvirker atmosfæriske faktorer som skydekke og luftfuktighet, noe som igjen påvirker solcellepanelenes effektivitet. Under optimale sollysforhold kan solcellepaneler produsere mer energi. Innstrålingsintensiteten følger vanligvis dette mønsteret: vinter, sommer, vår og høst.

Forslag:

Planlegg og design solcellesystemet ditt basert på den spesifikke geografiske plasseringen, klimaet og energibehovet for å sikre optimal effektivitet på tvers av årstider og temperaturer. Velg dessuten solcellepaneler med høy virkningsgrad og overlegen ytelse under dårlige lysforhold, for eksempel IBC-paneler (Interdigitated Back Contact) eller HJT-paneler (Heterojunction). Disse panelene genererer mer energi under tilsvarende lysforhold.

Skyggeleggingstap

Skygge fra trær eller bygninger kan redusere solcellepanelets effektivitet. Slik skyggelegging kan utgjøre opptil 5 % av energiproduksjonen. Faktorer som støvansamling, snøavleiringer eller rusk som løv og fugleskitt kan, hvis de ikke fjernes i tide, ikke bare redusere systemets energiproduksjon, men også føre til lokale varmepunkter. Vedvarende lokal oppvarming, såkalte hot spots, kan potensielt skade glassoverflaten.

Forslag:

Når du installerer solcelleanlegg, bør du velge steder med minimal skyggelegging fra trær eller bygninger. Ved store bakkeinstallasjoner bør du vurdere å bruke sporingssystemer som følger solens bevegelser og minimerer skyggetapet. Regelmessig rengjøring og vedlikehold er viktig for å sikre at solcellesystemet fungerer optimalt.

Ekstreme værforhold

Høye temperaturer kan øke arbeidstemperaturen til solcellepanelene, noe som reduserer effektiviteten og fremskynder aldringsprosessen. Regn eller snø på panelene kan gjøre det vanskeligere å motta sollys, mens hagl kan forårsake overflateskader eller mikrosprekker, noe som kan svekke panelets pålitelighet.

Forslag:

I varme klimaer bør du velge solcellepaneler med lavere temperaturkoeffisient, for eksempel HJT- eller IBC-paneler som fungerer bedre ved høye temperaturer. Bedre ventilasjon rundt panelene og bruk av reflekterende materialer eller belegg kan redusere varmeabsorpsjonen. Hvis det hagler eller snør, bør du velge paneler som har gjennomgått strenge tester for haglbestandighet. Vurder å installere haglbeskyttere eller beskyttelsesnett, og invester i en forsikring mot potensielle haglskader, som kan bidra til å redusere reparasjons- eller utskiftingskostnadene.

Konklusjon:-)

Ved valg av solcellemoduler er solcellepanelets driftsstrøm, temperaturkoeffisient, spektralrespons, ytelse i svakt lys, degradering, installasjonsmetoder, tilhørende tilbehør og eksterne miljøfaktorer avgjørende for å maksimere solsystemets energiproduksjon. Ved å ta hensyn til disse elementene på en helhetlig måte kan man forbedre systemets effektivitet og pålitelighet, redusere energikostnadene og bidra til en fremtid med ren energi. Gjennom helhetlig planlegging og valg kan vi utnytte solressursene mer effektivt og fremme en bærekraftig utvikling.

Maysun Solar har spesialisert seg på produksjon av solcellemoduler av høy kvalitet siden 2008. Velg blant vårt brede utvalg av solcellepaneler i svart, svart ramme, sølv og glass som benytter halvkuttet, MBB, IBC og Shingled-teknologi. Disse panelene har overlegen ytelse og stilig design som passer sømløst inn i enhver bygning. Maysun Solar har etablert kontorer, lagre og langsiktige relasjoner med utmerkede installatører i en rekke land! Ta kontakt med oss for å få de siste modultilbudene eller andre solcellerelaterte spørsmål. Vi gleder oss til å hjelpe deg.