Prognose og respons: Utnytte vekstpotensialet det neste tiåret i det europeiske markedet for kommersiell og industriell solenergi

Innholdsfortegnelse

1. Hvorfor får kommersiell og industriell solenergi så mye oppmerksomhet for øyeblikket?
2. Hva er dagens situasjon for kommersiell og industriell solenergi i Europa?
3. Hva er de fem viktigste drivkreftene for veksten av kommersiell og industriell solenergi de neste 10 årene?
4. Hvilke land vil lede denne vekstbølgen?
5. Hvordan kan bedrifter utnytte denne muligheten i energiomstillingen?
6. Muligheter og utfordringer går hånd i hånd – hvem vil dominere det nye europeiske energilandskapet?

Hvorfor får kommersiell og industriell solenergi så mye oppmerksomhet for øyeblikket?

Det europeiske energilandskapet er i kraftig endring.
Fra den gradvise innføringen av CO₂-grensejusteringsmekanismen (CBAM), til vedvarende høye energipriser og press fra ESG-rapporteringskrav og grønn finansiering, står europeiske industri- og næringsbedrifter overfor enestående utfordringer innen energi og regulering. Samtidig blir desentraliserte energikilder som solenergi – med sine naturlige fordeler som lavt karbonavtrykk, egenforbruk og kostnadsreduksjon – raskt en sentral løsning for bedrifter som ønsker både energiuavhengighet og å nå utslippsmål.

Mot dette bakteppet går takmontert solenergi for næring og industri inn i et strategisk vindu – ikke bare reduserer det effektivt driftskostnader, men gir også bedrifter et forsprang innen grønn merkevarebygging og offentlige støtteordninger. Denne artikkelen belyser, med utgangspunkt i Maysun Solars perspektiv, de fem viktigste vekstdriverne for kommersiell og industriell solenergi i Europa det neste tiåret – basert på politiske utviklinger, teknologiske fremskritt, nasjonale forskjeller og selskapsstrategier. I tillegg gis det praktiske anbefalinger om hvordan bedrifter kan dra nytte av denne energiomstillingen.

Kommersiell og industriell solenergi – offisielt kalt "desentralisert kommersiell og industriell solenergiproduksjon" – refererer til solenergisystemer installert på takene av ikke-boligeiendommer som fabrikker, kontorbygg, kjøpesentre og logistikkanlegg. Installasjonskapasiteten ligger vanligvis mellom 30 kW og flere MW. Den underliggende modellen bygger på "egenforbruk med overskuddsstrøm matet inn i nettet". Sammenlignet med privat solenergi eller bakkemonterte anlegg er C&I-solenergi nærmere forbrukspunktet, tilbyr kortere tilbakebetalingstid og mer fleksible finansieringsmodeller – og forbedrer dermed energieffektiviteten og kostnadsstrukturen i bedrifter på en bærekraftig måte. Enda viktigere er det at C&I-brukere både er energiforbrukere og -produsenter, og de har betydelige ubrukte takflater som i det tradisjonelle energisystemet i stor grad har vært oversett – et potensial som nå i økende grad realiseres.

Hvilke drivkrefter vil akselerere utviklingen av kommersiell og industriell solenergi i Europa de neste ti årene? Og hvilken vekstbane vil markedet følge?

Hva er den nåværende situasjonen for kommersiell og industriell solenergi i Europa?

Som et samlet energimarked utvikler ikke EUs medlemsland seg helt synkront når det gjelder kommersiell og industriell solenergi, men den overordnede trenden er nesten identisk: Kommersiell og industriell solenergi blir den viktigste vekstmotoren innen desentraliserte solenergisystemer.

Ifølge prognoser fra SolarPower Europe og bransjeinstitusjoner vil den kumulative installerte kapasiteten for kommersiell og industriell solenergi i Tyskland nå 22,5 GW innen 2024 – en økning på over 10 % sammenlignet med året før – og Tyskland vil dermed fortsatt beholde sin ledende posisjon i Europa.

Italia ligger på andreplass med 11,8 GW. Der reagerer små og mellomstore bedrifter i solrike regioner som Apulia og Calabria aktivt på skattemessige insentiver og fremskynder installasjonen av takmonterte solenergisystemer.

Frankrike har for tiden en samlet kapasitet på 9,2 GW. Utvidelsen av CRE-anbud og det økende antallet inngåtte strømavtaler (PPA-er) bidrar ytterligere til gjennomføringen av kommersielle prosjekter.

Nederland utnytter urbane takressurser og politiske støtteordninger, og har nådd en kumulativ kapasitet på 7,6 GW.

Polen, som representant for de fremvoksende markedene, har frem til 2024 bygget opp en kumulativ kapasitet på 5,3 GW – drevet av EU-støtte og høye lokale strømpriser. For 2024 forventes ytterligere 1,5 GW med nye installasjoner.

Prosjekter i det mellomstore effektområdet innen kommersiell og industriell solenergi viser en særlig sterk vekstdynamikk.

Merk: Alle opplysninger for året 2024 er basert på offentlig tilgjengelige data fra SolarPower Europe, IRENA, nasjonale energibyråer samt forventet markedsutvikling.

Med støtte fra politiske insentiver, teknologiske fremskritt og innovasjoner i forretningsmodeller, utvikler markedet for kommersiell og industriell solenergi i Europa seg gradvis til et relativt modent utviklingssystem.

• På politisk nivå har regjeringer over hele Europa generelt styrket sin støtte til kommersiell og industriell solenergi. Tyskland har økt de økonomiske subsidiene for modellen med «egenforbruk» ytterligere; Italia tiltrekker seg bedriftsinvesteringer gjennom skattefordeler og feed-in-tariffer; siden 2023 krever Frankrike at alle nye og renoverte næringsbygg utstyres med solcelleanlegg på taket; Nederland fortsetter sin «net-metering»-politikk og gir samtidig prioritet for nettilkobling til systemer med stor kapasitet. Under disse forholdene har regioner med høye strømpriser som Sør-Tyskland og Sør-Italia blitt områder med høyest avkastning på investert kapital og størst bedriftsengasjement.
• På teknologisk nivå har høy effektivitet og intelligens blitt standard i systemkonfigurasjonen. Høyeffektive teknologier som TOPCon og HJT presser kontinuerlig grensene for strømproduksjon per arealenhet og egner seg spesielt godt for næringsbygg med begrenset takplass. Integrasjonen av intelligente vekselrettere og plattformer for fjernovervåking har betydelig forbedret systemgjennomsiktighet og driftseffektivitet. Noen land med høye strømpriser har også startet pilotprosjekter med energilagringssystemer for C&I-bruk som bidrar til å kutte forbrukstopper og øke egenforbruket.
• Når det gjelder forretningsmodeller, utvikler det europeiske markedet seg mot en variert og fleksibel kombinasjon. Utover den tradisjonelle modellen «selvfinansiert, selvforbrukt», implementerer stadig flere selskaper PV-prosjekter raskt gjennom nullinvesteringsbaserte takleiemodeller eller tredjepartsfinansierte driftsmodeller. Langsiktige PPA-modeller (strømkjøpsavtaler) er også i ferd med å modnes og muliggjør en organisk kobling mellom energiforbruk, finansieringsstruktur og ESG-strategier.

Alt i alt befinner kommersiell og industriell solenergi i Europa seg i overgangen fra en «introduksjonsfase» til en «akselerasjonsfase».

Hva driver så denne vedvarende veksten?

Hva er de fem viktigste drivkreftene for veksten av kommersiell og industriell solenergi i løpet av de neste 10 årene?

Etter hvert som energiinfrastrukturen endres og selskaper gjennomgår en grønn transformasjon, går kommersiell og industriell solenergi i Europa inn i en ny vekstsyklus drevet av flere krefter.

Fra politiske retningslinjer og markedsbehov til teknologiske gjennombrudd og finansieringsmekanismer vil følgende fem faktorer være de sentrale drivkreftene for veksten de neste ti årene.

1. Politisk drivkraft: Akselerert regulering og obligatorisk implementering

EU har eksplisitt inkludert desentralisert solenergi i den europeiske grønne given og REPowerEU-planen som et sentralt verktøy for å oppnå klimaneutralitet og energiuavhengighet. Medlemslandene styrker fortløpende sine obligatoriske tiltak for installasjon av solceller på tak. Siden 2023 har Frankrike krevd at nye og renoverte næringsbygg må utstyres med solcelleanlegg. Utkastet til Italias PNIEC 2030 inkluderer også 52 GW ny PV-kapasitet innen 2030, hvor en betydelig andel skal installeres på kommersielle og industrielle tak.

Samtidig har støttetiltak som skattefordeler (f.eks. Italias Superbonus), forenklede tillatelsesprosedyrer og raskere nettilkobling betydelig redusert barrierene for prosjekter, økt investeringssikkerheten og fått bedrifter til å akselerere utrullingen av solenergi for eget forbruk – noe som i stor grad fremmer utbredelsen av kommersiell og industriell solenergi.

2. Bedriftsomstilling: ESG-fokus og energiuavhengighet går hånd i hånd

Innføringen av tiltak som karbonjusteringsmekanismen (CBAM), kombinert med mellomlangsiktig usikkerhet i energiprisene samt press om utslippskutt og klimamål, har gjort energi til en "andre kostnadspost" i forretningsstrategien.

Stadig flere europeiske selskaper integrerer grønn strøm i sine ESG-indikatorer og netto-null-mål. Mange kunder innen industri, detaljhandel, logistikk og andre sektorer oppnår et kontrollerbart karbonavtrykk via PPA-avtaler, sertifisert grønn strøm eller egne anlegg. Deltakelsen i internasjonale initiativer som RE100 og SBTi vokser kontinuerlig.

Selskaper endrer sitt syn på solenergiprosjekter – fra rene kostnadsbesparelser til "strategiske eiendeler" med regulatorisk verdi, finansieringspotensial og merkevareverdi. Trenden sprer seg også til verdikjeden: Flere leverandører blir bedt av kundene sine om å fremlegge bevis for opprinnelsen til grønn energi og transparens i energibruken.

3. Teknologisk innovasjon: Effektivitetshopp reduserer kostnader og øker ytelsen

Høyeffektive celleteknologier som TOPCon, HJT og IBC driver frem kontinuerlig effektivitetsøkning i solcellemoduler. Teknologisk fremgang reduserer jevnlig produksjonskostnaden per kWh (LCOE) og gir løsninger for begrenset takplass og installasjonskapasitet hos små og mellomstore C&I-bedrifter.

Samtidig muliggjør smarte vekselrettere, KI-drevne overvåkingsplattformer og toveis energilagringssystemer integrerte "produksjon–lagring–styring"-løsninger, som optimaliserer PR-verdier og reduserer både nedetid og vedlikeholdskostnader betydelig. I land som Tyskland og Nederland blir kombinasjonen av solceller, lagring og energistyring stadig mer standardisert. Systemintegratorer utvikler seg fra installatører til helhetlige energitjenesteleverandører.

4. Forretningsmodellinnovasjon: Mangfoldig finansiering og risikoreduksjon går hånd i hånd

Tidligere var den største barrieren for kommersiell og industriell solenergi det høye investeringsbehovet og kompleksiteten i prosjektgjennomføring. I dag overvinnes dette gjennom innovative forretningsmodeller. Nullinvesteringstakleiemodeller, langsiktige PPA-er og tredjepartsfinansiering via energitjenesteselskaper (ESCO-er) har blitt vanlige løsninger.

Store utviklere og finansinstitusjoner har i fellesskap laget standardiserte finansieringspakker som kombinerer PPA, forsikring og vedlikehold – noe som i stor grad letter markedsadgangen for SMB-er. Samtidig modnes instrumenter som grønne obligasjoner, bærekraftige lån og prosjektfinansiering og gjør "formuesbygging" og "verdipapirisering" av solsystemer stadig mer konkret. I det italienske markedet ble for eksempel nesten 30 % av C&I-solprosjektene i 2023 realisert gjennom strukturerte finansieringsløsninger – et tegn på høy kapitalaksept og reproduserbarhet.

5. Markedsomforming: Endrede mekanismer styrker desentralisert utvikling

Det europeiske energimarkedet er for tiden i en dyp strukturell reform. Flere land fremmer liberalisering av strømprisene og bygger opp spot- og kapasitetsmarkeder – noe som legger til rette for integrering av desentralisert energi og fleksibel prissetting.

Selskaper kan delta direkte i kraftmarkedet gjennom modeller som "egenforbruk + overskuddssalg" – og oppnå gevinster gjennom prisforskjellhandel mellom topp- og lavlast, laststyring og virtuelle kraftverk.

Med gradvis liberalisering av nye modeller som energisamfunn, felles bruk av PV og videresalg til offentligheten, er ikke lenger C&I-brukere bare "forbrukere av strøm", men også "handlere" og "regulatorer" – noe som øker eiendelskarakteren og omsetteligheten til PV-systemer betraktelig.

Hvilke land vil lede denne vekstbølgen?

I det kommende tiåret med vekst innen kommersiell og industriell solenergi i Europa, vil utviklingen variere fra land til land, avhengig av ulik politisk tidsplan, markedsforutsetninger og graden av bedriftsengasjement.

Totalt sett vil det være både modne, ledende markeder med solid politisk og markedsmessig infrastruktur, og fremvoksende markeder med kostnadsfordeler og politiske støtteordninger.

1. Modne markeder

Tyskland: Stabile politiske rammer og veludviklet PPA-økosystem

Som pioner inden for solenergiudvikling i Europa har Tyskland opbygget et omfattende system af markedsmekanismer og industrielle værdikæder inden for kommerciel og industriel solenergi. Den tyske lov om vedvarende energi (EEG) tilbyder stabile subsidier til C&I-projekter, med det seneste fokus på at fremme egenforbrugsmodeller og PPA-transaktioner.

Siden 2024 er der blevet indført højere kapacitetsgrænser og fremskyndede tilladelser til nettilslutning for at fremskynde udvidelsen af mellemstore og store taganlæg. Derudover har tyske virksomheder generelt en stærk bevidsthed om langsigtet energiplanlægning, hvilket yderligere fremmer C&I-markedets strukturelle modenhed.

Italien: Dobbelte fordele fra høj solindstråling i syd og skatteincitamenter

Det italienske marked for kommerciel og industriel solenergi viser en stærk regional differentiering. De sydlige regioner som Apulien og Sicilien har rigelige solressourcer og er blandt områderne med de laveste niveauer af elproduktionsomkostninger (LCOE).

Nationale skatteincitamentsprogrammer (f.eks. Superbonus 110 % og alternative mekanismer) reducerer effektivt de samlede projektomkostninger. Med tilpasningen af målene i den nationale energi- og klimaplan (PNIEC) fremmer Italien desuden udvidelsen af solcelleanlæg til kommercielle brugere efter princippet "byg og brug".

Frankrig: Parallel udvikling af CRE-udbud og PPA-modeller

Det franske marked er præget af statsstyrede CRE-udbud, som regelmæssigt udbyder projekter til kommercielle tage og garanterer faste feed-in-tariffer. Siden 2023 har PPA'er vundet stigende betydning blandt mellemstore og store virksomheder – især i detailhandel, logistik og forarbejdning – hvor efterspørgslen efter "grønne indkøb" stiger og projektimplementeringen stimuleres.

Desuden fremmer franske retningslinjer bygningsintegreret solenergi (BIPV), hvilket skaber yderligere vækstmuligheder for urbane kommercielle bygninger.

2. Fremvoksende markeder

Polen: Høj fleksibilitet og stigende udbyttepotentiale

Polen, et af de hurtigst voksende solenergimarkeder i Europa i de seneste år, flytter gradvist sit fokus fra privat solenergi til udvidelsen af mellemstore taganlæg i C&I-segmentet. Høje elpriser får små og mellemstore industrivirksomheder til aktivt at søge solalternativer.

Denne udvikling understøttes yderligere af dobbelt støtte fra EU's moderniseringsfond og REPowerEU-finansiering. Selvom nettilslutning og adgangsmekanismer stadig skal optimeres, har Polen en høj markedsfleksibilitet og stærke grænseindtægter – og betragtes derfor som en lovende efterfølger med stort indhentningspotentiale.

Tjekkiet, Rumænien og Ungarn: Øget støtte til decentral PV-udvikling

Ud over Polen opdaterer også østeuropæiske lande som Tjekkiet, Rumænien og Ungarn i øjeblikket deres nationale energistrategier. De fleste har sat sig som mål at fordoble deres decentrale solkapacitet inden 2030 og støtter udviklingen af kommerciel og industriel solenergi gennem forenklede godkendelser, skattelettelser og udvidede budgetter.

Hvordan kan virksomheder udnytte denne mulighed for den grønne omstilling?

I lyset af den ændrede energiinfrastruktur i Europa vil kommercielle og industrielle brugere, der tidligt foretager en omfattende energiplanlægning, opnå langsigtede fordele inden for omkostningskontrol, overholdelse af reguleringer og brandudvikling.

Når det gælder vurdering af solcelleanlægs gennemførlighed, valg af forretningsmodel, analyse af risiko og afkast samt valg af samarbejdspartner, bør virksomheder udvikle en videnskabeligt baseret energistrategi for at opnå bæredygtig energioptimering.

1. Vurdering af tagressourcer til kommercielle og industrielle solcelleanlæg

Den tekniske egnethed af bygningens ressourcer afgør direkte, om installationen af solcellesystemet er gennemførlig og økonomisk bæredygtig.

Struktur af elforbrug
Et jævnt og stabilt dagsforbrug er afgørende for at øge egenforbrugets andel.

Tagareal og bygningsforhold
Flade, skyggefri og strukturelt egnede tage er bedst egnet til installation af solcelleanlæg.

Ejerskabsforhold og brugstid
Klare tagrettigheder og en resterende brugstid på mindst 20–25 år, der matcher levetiden for solcelleanlægget.

Nettilslutning og tekniske krav
Tilgængelighed af distributionsinfrastruktur, ledig netkapacitet og behovet for yderligere nettilslutningstilladelser.

2. Strategisk vurdering ved valg af forretningsmodel

Afhængigt af virksomhedens finansielle struktur, energimæssige mål og investeringsforventninger er der i øjeblikket tre almindelige forretningsmodeller – ikke alle modeller passer til alle C&I-brugere:

Egenfinansieret bygge-model (CAPEX)
Virksomheden investerer selv og opfører solcelleanlægget, hvilket betyder, at alle elproduktionsindtægter tilfalder virksomheden. Egnet til kapitalstærke virksomheder med fokus på langsigtet afkast og energiuafhængighed.

Investorfri taglejemodel
En tredjepart står for investeringen, virksomheden får fordelene uden egenkapital, mens investoren betaler en årlig leje og tilbyder billigere grøn strøm – ideel til SMV’er eller asset-light-virksomheder, der ønsker at anvende solenergi uden investeringsomkostninger.

PPA (Power Purchase Agreement)
Langsigtede elkontrakter fastlåser grønne elpriser – egnet til virksomheder med flere lokationer, større koncernstrukturer eller selskaber med ESG-rapporteringspligt.

3. Vurdering af udbytte og risici

Installation af et solcelleanlæg er en langsigtet investeringsbeslutning. Før projektets start bør virksomheder vurdere de økonomiske gevinster og potentielle risici ud fra forskellige perspektiver:

Struktur for elforbrug
En jævn og stabil belastning i dagtimerne er afgørende for at øge selvforbrugsandelen.

Vigtige finansielle nøgletal
Inklusive IRR (intern rente), LCOE (elproduktionsomkostninger) og tilbagebetalingstid til vurdering af projektets samlede rentabilitet.

Pris- og politikstabilitet for elektricitet
Analyse af den nuværende og fremtidige udvikling i de lokale elpriser samt stabiliteten af støtteordninger og skattelettelser.

Effektivitet ved nettilslutning og godkendelsesvarighed
Ventetid og administrativt arbejde i forbindelse med nettilslutning har direkte indflydelse på tidspunktet for kapitalafkast.

Drift, vedligeholdelse og ydelsesgarantier
Kvaliteten af komponenter, ydeevne hos invertere og den langsigtede vedligeholdelsesevne har afgørende betydning for den faktiske elproduktion.

4. Logikken bag valg af samarbejdspartner

Den langsigtede effektivitet af et solcelleanlæg afhænger ikke kun af det tekniske design, men også af den valgte partners samlede leverings-, service- og supportkapacitet.

Kvalifikationer og certificeringer
Opfylder produkterne gængse EU-certificeringer som IEC, TÜV, CE for at sikre overensstemmelse og sikkerhed på målmarkedet?

Brancheerfaring
Har partneren erfaring med forskellige typer af C&I-projekter og kendskab til relevante nationale bestemmelser, nettilslutningsprocesser og tilladelser?

Lokal leveringskapacitet
Har partneren lokale lagre, teknisk support og kundeservice i Europa for at sikre hurtig responstid og levering af reservedele?

Systemydelse og servicegarantier
Tilbyder partneren fulde garantiperioder, overvågning af eludbytte og fjernfejlfinding?

Som solcellemodulproducent med mange års fokus på det europæiske marked har Maysun Solar siden 2008 været aktiv inden for kommerciel og industriel decentral solenergi. Med et omfattende netværk af lagre og servicecentre over hele Europa bruges Maysuns højeffektive moduler i vid udstrækning på fabriks- og erhvervstage i Tyskland, Italien, Frankrig og andre regioner – og hjælper virksomheder med at reducere elomkostningerne, øge andelen af grøn energi og styrke deres brandværdi.

Muligheter og utfordringer går hånd i hånd – hvem vil dominere Europas nye energilandskap?

Med EUs strategi for klimanøytralitet i rask utvikling integreres kommersielle og industrielle solcelleanlegg i økende grad i bedrifters energiplaner – drevet av politiske insentiver, markedsmekanismer og teknologisk modenhet. De utvikler seg til et sentralt verktøy for å styrke konkurranseevnen og bygge grønne verdier.

Denne transformasjonen er imidlertid ikke uten strukturelle utfordringer som ikke må ignoreres – som utilstrekkelig nettilkoblingskapasitet, høye finansieringsbarrierer, langvarige godkjenningsprosesser og mangel på kvalifisert arbeidskraft – alt dette påvirker direkte effektiviteten og gjennomførbarheten av prosjektene.

Likevel har kommersielle og industrielle solcelleanlegg for lengst gått fra å være et valg til å bli en uunnværlig del av bedriftens energistrategi. I det kommende tiåret, hvor CO₂-kostnader blir mer gjennomsiktige, grønne merverdier i større grad realiseres, og både politikk og kapitalmarkeder i økende grad fokuserer på andelen ren energi, vil tidlige aktører oppnå forutsigbare økonomiske gevinster og styrket merkevareverdi. Bedrifter som kommer sent i gang, må derimot regne med økende energikostnader og økt press i verdikjeden.

Midt i svingende energipriser, regulatorisk press og økende behov for bærekraft, er solenergi ikke lenger et "grønt tillegg", men en "kjerneverdi" som i stor grad bestemmer fremtidens kostnadsstruktur og konkurranseevne.

Det neste tiåret tilhører de bedriftene som har mot til å planlegge langsiktig og som evner å tilpasse seg endringer.

De som først gjennomfører overgangen fra "energiforbruker" til "aktiv energistyrer", vil i det fremvoksende desentrale europeiske energilandskapet ha fordeler innen prisfastsettelse, merkevareposisjonering og utviklingskontroll.

Maysun Solar vil fortsette å samarbeide med partnere over hele Europa for å levere høyeffektive, pålitelige solcellemoduler og lokal service til kommersielle og industrielle brukere – for å hjelpe enda flere virksomheter med å omgjøre kriser til muligheter og navigere trygt og vellykket gjennom energiovergangen.

Siden 2008 har Maysun Solar vært både investor og produsent innen solenergi, og tilbyr kommersielle og industrielle soltakløsninger uten behov for investering. Med 17 års erfaring på det europeiske markedet og en installert kapasitet på 1,1 GW, tilbyr vi fullfinansierte solenergiprosjekter som gjør det mulig for bedrifter å tjene penger på takene sine og redusere energikostnader uten forskuddsbetaling. Våre avanserte IBC, HJT, TOPCon-moduler og balkongsolcelleanlegg garanterer høy effektivitet, lang levetid og pålitelig ytelse over tid. Maysun Solar tar seg av alle tillatelser, installasjoner og vedlikehold, og sikrer en sømløs og risikofri overgang til solenergi, samtidig som vi leverer stabile avkastninger.

Kilder

SolarPower Europe. EU Market Outlook for Solar Power 2023–2027. Brussels, 2023. https://www.solarpowereurope.org

IRENA (International Renewable Energy Agency). Renewable Capacity Statistics 2024. Abu Dhabi, 2024. https://www.irena.org

European Commission. REPowerEU Plan – Accelerating the Green Transition. Brussels, 2022. https://commission.europa.eu

European Environment Agency (EEA). Trends and Projections in Europe 2023: Tracking Climate Progress. Copenhagen, 2023. https://www.eea.europa.eu

Clean Energy Wire. Germany’s Renewable Energy Policies and Solar Incentives Overview. Berlin, 2023. https://www.cleanenergywire.org

Du vil kanskje også like: